Jeg vil anbefale bloggen til J.R. Hudson, som virkelig har funnet sin nisje i virvaret av filmblogger. Hans blog, Cineobscure, er ene og alene viet til et lite belyst tema av filmskaping: staging and blocking. Hans artikler er pedagogisk satt opp med gode illustrasjoner, og han tar eksempler fra kjente filmer. God fornøyelse!
Jeg vil også legge ut en scene med et sofistikert tilfelle av walk-and-talk. Joe Wright er en regissør som lar skuespillere bevege seg rundt i bildet under slike tagninger. Noen regissører kombinerer bevegelse hos skuespillerne med bevegelse av kamera. Et eksempel er Point Break (Kathryn Bigelow, 1991), som har i begynnelsen av filmen et meget velkoreografert steadicam-shot. Bigelow har valgt å ta hele scenen der Keanu Reeves entrer sin nye arbeidsplass som detektiv i en og samme tagning. Tagningen begynner med at Keanu Reeves enter stasjonen og henvender seg i resepsjonen, før han går inn og møter sin overordnede som gir han en kvikk, arrogant og velformulert introduksjon til politienheten mens de går sammen rundt i kontorlandskapet. Samtalen i resepsjonen er fortalt i et shot-reverse-shot mønster, bare at kamera panorerer mellom Revees og resepsjonisten. Når han så kommer inn panorerer kamera til høyre og avslører hans overordnede. Reeves entrer inn i bildet fra venstre og sammen går de gjennom korridorer før de kommer inn i et åpent kontorlandskap. Her beveger de seg i sikk-sakk mellom pultene, mens kamera gå rundt dem. På slutten får vi en relasjon i dybden da den Reeves sjef står i et close-up i forgrunnen mens Reeves leter etter noe i bakgrunnen, før han går frem i bildets fremste plan og avslører at han elsker smultringer.
Dette er kanskje et av de mer avanserte tilfellene av walk-and-talk. Her kombineres bevegelse av skuespillere med bevegelse av kamera, i en herlig symbiose. Her er scenen:
Jan Ingar Grindheim
